Et musikkforlag jobber med låtene (verket) og musikkskaperen eller opphaveren (låtskriver, komponist, tekstforfatter, produsent). Musikkforlagets hovedoppgaver er å øke bruken av musikken og dermed opphaverens inntekt, beskytte og ivareta deres rettigheter, administrere utbetalinger og oppgjør og spille en støttende rolle i den kreative prosessen.
Et musikkforlag kan sette en opphaver i kontakt med et nettverk av artister, andre låtskrivere og produsenter, plateselskaper, produksjonsselskaper o.l. Nettverket kan nå ut i andre land hvor de ønsker å promotere eller finne nye området for musikken sin. Musikkforlaget kan også lage originaltrykk av noter, forhandle med trykkerier, korrekturlese osv. Dersom et musikkforlag representerer en opphaver, er det musikkforlaget som registrerer låtene hos TONO og administrerer oppgjør og utbetalinger.
Musikkforlagets rolle deles ofte inn i tre deler.
Den kreative rollen:
I den kreative rollen er det å oppdage, stimulere, utvikle og støtte opphaveren i fokus. Musikkforlaget bidrar med å finne interessante samarbeid og åpne dører inn i bransjen. De vil være opphaverens representant for artister, musikkselskaper, plateselskaper, medieselskaper, reklamebyråer, produksjonsselskaper og andre som måtte ønske å bruke musikk.
En viktig del av musikkforlagets kreative rolle er nettopp arbeidet med å plassere musikken.
Det kan være å lisensiere musikken til ulike typer brukere på en rekke ulike områder. Det kan handle om å få musikken plassert i en film, i et tv-program, i et dataspill, podcast eller kanskje i en reklamesammenheng.
Musikkforlaget jobber gjerne med å sette flere låtskrivere sammen for å skape ny musikk (kalt co-writes) og plassere musikken som skrives hos andre artister (kalt pitching).
Noen musikkforlag jobber også med publisering av noter.
Hovedmålet vil alltid være å finne nye og spennende muligheter og man skreddersyr gjerne en plan og målsetting sammen med opphaver.
Den administrative rollen:
Den administrative rollen til et musikkforlag er et viktig område som sikrer at opphaver får betalt hver gang musikken brukes og fremføres.
Her bistår de opphaver med å registrere verk, leverer nødvendig informasjon til rettighetsorganisasjonene (som TONO, NCB), forhandle lisenser og klarere bruk av musikk. Musikkforlaget monitorerer også bruken av musikk i forbindelse med innkreving av inntekter.
Musikkforlaget administrerer tillatelser og lisensiering for bruk av musikken i for eksempel audiovisuelle produksjoner (synkroniseringer), i musikkdramatiske sammenhenger, trykking av tekst/noter i ulike sammenhenger. De kan også klarere bruken dersom noen ønsker å arrangere, oversette eller bruke en del av et eksisterende verk. De ser også til at opphaver får et rettferdig vederlag da de sitter på kompetansen over hva en lisens koster og hvordan en fordeling bør se ut.
Dersom noen bruker musikken ulovlig er det godt å ha et musikkforlag som kan hjelpe til med å rydde opp i dette. De kan bistå juridisk og håndtere eventuelle tvister med andre rettighetshavere dersom det f.eks er uenighet om prosentfordeling i verket. Dette gjelder også hvis noen har plagiert et verk.
Den finansielle rollen:
Siden det kan ta tid før man begynner å tjene penger på musikken, er det ikke uvanlig at musikkforlaget tilbyr økonomisk hjelp. Det kan være å motta et forskudd, gratis tilgang til studio, være med på å finansiere skriveturer, søke om tilskudd på vegne av opphaver, o.l. Musikkforlag som gir ut noter kan finansiere trykking og distribusjon. Et forskudd er som et lån som baserer seg på opphavers forventede fremtidige inntekter.