Fiolinist og komponist Harpreet Bansal er kjent fra Harpreet Bansal Band og Harpreet Bansal Trio, og har gjort bestillingsverk for orkestre som Oslo Filharmonien og KORK. Mange så henne på scenen med Karpe under deres 10X Spektrum i 2022, og kjenner til hennes moderne tolkninger av indisk raga. Nå er Harpreet nominert til Musikkforleggerprisen 2024 for Årets score sammen med Andreas Bratlie og Nils Martin Larsen (Ohlogy publishing) for musikken de har skapt til «Hør her’a!».
Harpreet komponerte mye av musikken til filmen i studioene til Ohlogy i Oslo, og Musikkforleggerne møter henne der, for å høre om hvordan det var å lage filmmusikk for første gang. Bansal forteller at hun alltid har likt å utfordre seg selv musikalsk og at hun har lyttet til ulike musikksjangre hele livet, men at filmmusikk var en ny utfordring.
– Det er helt klart en annerledes måte å lage musikk på. Jeg stilte meg spørsmålet om hvordan man kan si ting gjennom musikk, og det var en fin utfordring å prøve å få det til, sier Bansal.
Harpreet vokste opp i et musikalsk hjem, med en far som er sanger, og hun lærte den indisk klassiske tradisjonen som også som også kalles for raga, og spilles i Nord-India, Pakistan og Bangladesh.
– Vi hadde musikk i hjemmet fra jeg ble født, og det gikk mye i indisk klassisk musikk, indisk og norsk folkemusikk. Tradisjonell indisk musikk har ikke noter, men læres gjennom gehør, så vi etterlignet, hørte og repeterte. Jeg har vokst opp med et trent øre.
Etter å ha spilt diverse indiske instrumenter som liten, begynte Harpreet å spille fiolin i 2. klasse på kulturskolen, og hennes musikalske utfoldelse vekslet mellom vestlig klassisk og noter til indisk musikk. Hun begynte å komponere egne stykker tidlig, og forteller at hun virkelig fikk utfolde seg på Foss videregående og da hun fortsatte å studere musikk på Musikkhøyskolen i Oslo. Hun startet Harpreet Bansal Trio, som ble til kvintetten Harpreet Bansal Band, og har gjort en rekke bestillingsverk og ulike oppdrag.
– Jeg startet med band og musikere som er vant til å improvisere, og da jeg jobbet mer orkestre ble utfordringen hvordan man kan ta det det spontane uttrykket fra bandet inn i et vestlig klassisk format.
Mange musikere har syntes det har vært gøy, og det var en fin erfaring.
Harpreet har brukt inspirasjonen fra ragaen og musikken hun vokste opp med i aller høyeste grad i arbeidet med «Hør her’a!». Hun ble kontaktet av regissør Kaveh Tehrani og music supervisor Goran Obad fra Ohlog, og hun forteller om et tett og fint samarbeid.
For Harpreet var det viktig å finne et musikalsk uttrykk som kunne speile miljøet og atmosfæren til filmen. Hun leste manuset og boka bak filmen, og innså fort at det ble viktig å fange stemningen og de ulike karakterene i filmen.
– Det vanskelige var scenene med mange stemninger, som introen. Der er det mange stemninger og det går fort. Den tok lang tid å få rett, sier hun.
Etter å ha funnet de ulike melodiene og snuttene, jobbet hun videre med Anders Bratlie og Nils Martin Larsen, som skapte atmosfære rundt melodiene, og fikk frem stemningen ytterligere.
– Det jeg syntes var ekstra morsomt var referansene man kan kjenne igjen selv. For eksempel karakteren onkel Ji fra Pakistan som ikke har peiling på hvordan det er i Norge. Vi jobbet mye med å få frem humoren i det og rundt ham. Og ikke minst i matscenene hvor det skulle være god stemning uansett om man krangler. Når man samles rundt matbordet skal alt være bra. Å få frem det i musikken var en gøy utfordring, sier Harpreet.
