Styreleder Kai Robøle holdt innspill angående forslaget til vedtektsendringene på vegne av Musikkforleggerne, og startet med å berømme Ole Henrik Antonsen og NOPA for en imponerende mobilisering, og for å skape engasjement rundt TONOs virke. Robøle sa blant annet at Engasjement er drivstoffet i et demokrati, og demokrati er nettopp hva TONO skal være.
Robøle påpekte imidlertid at Musikkforleggerne ikke var interessert i å ta del i den ‘internett-kampanjen’ og debatten som ble ført i sosiale medier frem mot TONOs årsmøte, og at vi heller ønsket å fremme våre innspill på årsmøtet. Det er derfor viktig for Musikkforleggerne å publisere denne oppsummeringen i etterkant, så våre medlemmer og andre interesserte som ikke deltok på årsmøtet forstår Musikkforleggernes ståsted og ser vårt innspill. Avstemning over forslagene ble grunnet tekniske problemer utsatt til et ekstraordinært årsmøte over sommeren, men her er en kort gjengivelse av Musikkforleggernes argumenter i denne runden:
Musikkforleggerne har ikke noe problem med å stille seg bak forslaget om endring av § 27 gjeldende flertallskrav ved vedtektsendring i årsmøtet. Forslaget om 2/3 mot dagens 7/10 er strengt tatt ikke spesielt dramatisk da det i praksis vil gå fra et krav om 70 til 66,64% tilslutning, og det er i tråd med samvirkeloven.
MF er enig i at flertallskravet i § 43 om 3/4 flertall i styret kan være problematisk, men ikke først og fremst fordi det er et strengt krav. De viktigste sakene – som vedtektsendringer og endringer i TONOs avregningsmodell – mener vi bør ha bred støtte hos TONOs tillitsvalgte. Spesielt når det skal legges frem som forslag fra et samlet styre. Derimot bør ingen enkelt fraksjon kunne stoppe et forslag alene. Med bakgrunn i samvirkeloven har de ansatte i dag tre representanter i styret, og det betyr i praksis at de alene vil kunne stoppe et innspill. Vi har full tillit til de ansatte i TONO, og tviler på at det noen gang ville bli et problem i praksis, men vi mener flertallskravet bør endres til 2/3 flertall (altså 8 av 11) for å ta hensyn til dette, så lenge styresammensetningen er som den er.
Derimot mener vi at forslaget om alminnelig flertall i denne sammenhengene ikke er mer demokratisk, bare mindre fundert hos de tillitsvalgte. Som andelshavere med relativt store økonomiske interesser i dette kollektivet setter Musikkforleggerne pris på at så mange som 8 av 11 kompetente tillitsvalgte skal vurdere hva som er best for oss og TONOs medlemmer.
Robøle fortsatte med å fremme noen tanker om prosessen som fant sted i forkant av årsmøtet:
TONOs styrerepresentanter sitter ikke i TONOs styre – og deltar ikke på TONOs årsmøte – på vegne av sine respektive gruppeforeningers andelshavere alene, men som tillitsvalgte for TONOs over 30k medlemmer. Man er innstilt av henholdsvis NOPA, Musikkforleggerne og NKF, men er valgt inn som tillitsvalgte av et samlet årsmøte. Robøle syntes retorikken i forkant av årsmøtet bar lite preg av dette. Han sa følgende (sitat) under årsmøtet:
– Ole Henrik Antonsen er opptatt av demokrati, og er glad i tall, men først og fremst de tallene som underbygger hans egen agenda. De tallene han har utelatt er bl.a. alt som handler om penger og inntekter, og selv om TONO utvilsomt har et kulturpolitisk mandat, er det vel først og fremst det TONO handler om – hente inn rimelig vederlag til våre medlemmer.
– Når Ole Henrik Antonsen i sin video gjør et poeng av at MFs to styrerepresentanter kun representerer 10 andelshavere (forlag) hver, så er det mildt sagt litt informasjon han utelater. Hvilke økonomiske interesser er det de faktisk representerer? På vegne av hvor mange opphavere? Og hvilke opphavere? Kan det være sånn at forlagenes forretningsmodell gjør at opphaverne de representerer i stor grad utgjør mange av medlemmene med de største økonomiske interessene? Kan jo som en kuriositet minne om at Musikkforleggerne i for eksempel England og USA (PRS og ASCAP) har 50% av styreplassene i respektive styrer.
– Men – i demokratiet Norge teller industriarbeiderens stemme det samme som Kjell Inge Røkkes – og sånn skal det også være. Men da må alle ha stemmerett. I TONO er det satt økonomiske terskler på hvem som skal få delta i demokratiet. En tekstforfatter blir stemmeberettiget ved 0,25 G, en komponist ved 0,5 G og et forlag ved 3G. Det blir forholdsmessig som om en industriarbeider med inntekt på 300k skulle få stemme ved stortingsvalget, mens en gründer eller bedriftseier ikke skulle få stemmerett før de hadde en inntekt på 3,6 mill.
– Dersom TONO virkelig skulle vært demokratisk, så måtte grensen for andelshaverskap vært mer balansert – slik at forlagene også i årsmøtet hadde fått proporsjonal innflytelse over disponeringen av sine egne interesser. Da ville de to representantene fra MF offisielt representert en rettferdig andel av de 332 musikkforlagene som er registrert i TONO, og indirekte disse forlagenes mer enn 3500 opphavere.
Robøle avsluttet med å si at:
– Vi blir som nevnt gjerne med på en demokratisering som harmoniserer flertallskravet i styret og årsmøtet på 2/3 flertall. Dette ble kommunisert til Ole Henrik Antonsen i god tid før årsmøtet, og hadde han ikke stått på ‘alminnelige flertall’ så hadde han fått Musikkforleggernes støtte her i dag. Nå skulle jeg ønske dette forslaget kunne bli nedstemt i denne omgang, så vi kan forberede et gjennomtenkt forslag til neste årsmøte – med bred støtte i styret. Jeg tror vi er mye nærmere hverandre enn kommunikasjonen i forkant av dette møtet har indikert.
Som nevnt ble det ingen avstemning grunnet tekniske problemer under årsmøtet, og denne saken vil komme opp og bli stemt over på et nytt møte som foreløpig ikke har fått noen dato.
