Under kan du lese hele innspillet som Musikkforleggerne har levert til NOUen «Musikklandet»
Høringsinnspill NOU 2025:7 Musikklandet
Del 3: Musikk som næring
Musikkforleggerne representerer norske musikkforlag som jobber for og med komponister, låtskrivere, produsenter og tekstforfattere. Våre medlemmer forvalter og beskytter opphavsrettigheter, bidrar i den kreative prosessen og sikrer at opphaverne får betalt for bruk av musikken sin. Musikkforlagene spiller en nøkkelrolle i å bygge bærekraftige karrierer, utvikle nye verk og skape økonomisk vekst i norsk musikk.
Vi takker for muligheten til å komme med innspill til NOU 2025:7 Musikklandet, og vil berømme utvalget for en grundig og fremtidsrettet utredning som løfter musikken både som kultur og som næring. Vi ønsker i dette innspillet å peke på to områder som for oss er særlig viktige, og som bekymrer oss mest: merverdiavgiftsregelverket for opphavsrett og den lovfestede finansieringen av Det norske komponistfond. Begge ordningene er utdatert, urettferdige og bidrar til å svekke norsk musikkbransjes konkurransekraft.
I dag er det slik at omsetning fra opphavsrett i enkeltpersonforetak er fritatt for merverdiavgift, mens et musikkforlag som er organisert som aksjeselskap må betale 25 prosent mva – selv om forvaltningsselskapene, som TONO, ikke er mva-pliktige. Det betyr at man i praksis taper en fjerdedel av opphavsinntektene bare fordi man driver profesjonelt. Resultatet er at flere vurderer å flytte rettigheter og virksomhet ut av landet.
Dette gjør Norge mindre konkurransedyktig enn nabolandene våre. I Sverige har de en lav kulturmoms på seks prosent, noe som gir mer rettferdige rammevilkår. Dersom vi ønsker å beholde norske opphavere, musikkforlag og verdiskaping i Norge, må det lønne seg å drive her. Vi mener derfor at unntakene må fjernes, og at det innføres en lav og felles kulturmoms for hele feltet. Det vil gjøre regelverket enklere, styrke profesjonaliseringen og bidra til at rettigheter forblir på norske hender.
Vi er også sterkt bekymret for den lovfestede ordningen som pålegger TONO og NCB å trekke to prosent av sine bruttoinntekter til Det norske komponistfond. Loven stammer fra 1965, og innebærer at midler som tilhører rettighetshavere – både norske og internasjonale – automatisk trekkes og overføres til et fond de fleste ikke har tilgang til. Norske musikkforlag bidrar årlig med betydelige beløp, men er helt utestengt fra ordningen.
Dette er en særnorsk praksis som bryter med europeisk rett og prinsippet om likebehandling. Vi mener loven må oppheves, trekket stanses, og at støtte til komponister heller finansieres over statsbudsjettet – ikke gjennom tvungne trekk fra private rettighetshavere. Det handler ikke om å være imot støtteordninger, men om at midler som tilhører rettighetshavere skal forvaltes på deres premisser, i tråd med CRM-direktivet og EØS-retten.
Et rettferdig mva-system og en ny finansieringsmodell for komponistfondet er avgjørende for at norsk musikkbransje fortsatt skal være en levedyktig næring. Dersom vi ikke får på plass mer rettferdige og konkurransedyktige rammevilkår, risikerer vi at verdier, kompetanse og rettigheter flyttes ut av landet.
Vi oppfordrer Kultur- og likestillingsdepartementet til å følge opp anbefalingene i NOU Musikklandet, og til å prioritere disse to områdene i det videre arbeidet. Musikkforleggerne stiller seg til disposisjon for dialog og erfaringsdeling i oppfølgingen av utredningen.
Vennlig hilsen
Mia Hoem Hallesby, styreleder, Musikkforleggerne og Sarah Winona Sortland,
Konstituert daglig leder, Musikkforleggerne
