Ny dom styrker opphavsretten i møte med kunstig intelligens

Domstolen i München konkluderte med at SUNO har brukt opphavsrettsbeskyttede musikkverk uten nødvendig lisens. Det betyr at selskaper som utvikler kommersielle KI-tjenester ikke fritt kan bruke musikk som andre har skapt. Skal musikken brukes til å utvikle eller trene KI-systemer, må rettighetshaverne gi tillatelse og motta vederlag.

Dommen bygger videre på GEMAs seier mot OpenAI i 2025 og bidrar til en stadig tydeligere rettslig avklaring av hvordan opphavsretten skal ivaretas i møte med kunstig intelligens.

Hvorfor er dette viktig?

Saken handler om et spørsmål som har vært diskutert i musikkbransjen de siste årene: Kan KI-selskaper bruke opphavsrettsbeskyttet musikk til å utvikle sine modeller uten å spørre dem som eier rettighetene?

Denne dommen sier nei.

Det er en viktig prinsipiell avklaring fordi den slår fast at opphavsretten også gjelder når ny teknologi utvikles. Musikkskapere og musikkforlag skal fortsatt ha kontroll over hvordan verkene deres brukes, og de skal kunne få betalt dersom musikken skaper verdi for kommersielle KI-tjenester.

TONOs administrerende direktør Karl Vestli omtaler dommen som «en svært viktig prinsipiell seier for musikkskapere og rettighetshavere i Europa». I TONOs omtale av saken peker Vestli på at dommen bekrefter et grunnleggende prinsipp: Opphavsrettsbeskyttet musikk kan ikke brukes til trening av kommersielle KI-tjenester uten tillatelse fra rettighetshaverne (TONO, pressemelding).

Relevant også for norske musikkforlag

Kunstig intelligens åpner for nye muligheter, men reiser samtidig viktige spørsmål knyttet til opphavsrett, lisensiering og vederlag.

For musikkforlag handler dette om å sikre at investeringene i nye verk fortsatt har verdi, og at bruk av musikk skjer på grunnlag av samtykke, lisensiering og rettferdig betaling.

I Musikkforleggernes strategi for 2026–2028 er kunstig intelligens et prioritert satsingsområde. Foreningen skal være en tydelig stemme i debatten om KI i musikkbransjen og arbeide for utviklingen av et regelverk som ivaretar både opphavere og musikkforlag.

Dommen fra München er derfor en viktig utvikling å følge. Sammen med tidligere rettsavgjørelser bidrar den til å klargjøre hvordan opphavsretten også skal gjelde når musikk brukes i utviklingen av kunstig intelligens.