Musikkforleggerne har sendt inn høringsinnspill til Kultur- og likestillingsdepartementet vedrørende «Høring – endringer i åndsverkloven mv. (gjennomføring av digitalmarkedsdirektivet og nett- og videresendingsdirektivet)» 15. mars 2024. Her kan du lese innspillet i sin helhet:

Høringssvar fra Musikkforleggerne

Svartype: Med merknad

HØRINGSSVAR – ENDRINGER I ÅNDSVERKLOVEN MV. (GJENNOMFØRING AV DIGITALMARKEDSDIREKTIVET)

1 INNLEDNING

Vi viser til Kultur- og likestillingsdepartementets høringsnotat 22. november 2023.

Musikkforleggerne representerer norske musikkforlag og jobber for å gi disse bedre forutsetninger for å drive kreativ næring. Våre femti medlemsforlag representerer til sammen nesten 5.000 komponister, låtskrivere og produsenter.

I høringssvaret vil vi kommentere de punktene i høringsnotatet som har særlig stor betydning for Musikkforleggernes medlemmer. Det gjelder blant annet forslaget til gjennomføring av bestemmelsene om tekst- og datautvinning, plattformansvaret, retten til rimelig vederlag og den foreslåtte alternative tvisteløsningsordningen.

Musikkforleggerne er generelt positive til at Departementet i relativt stor grad legger opp til en direktivnær gjennomføring. Foreningen er også positiv til Departementets målsetting om å balansere hensynet til brukere mot hensynet til rettighetshaverne.

2 TEKST- OG DATAUTVINNING (HØRINGSNOTATET PUNKT 3)

Det nevnes innledningsvis at det faktum at utviklingen av generativ kunstig intelligens skjøt fart etter at digitalmarkedsdirektivet hadde blitt gjennomført i de fleste EU-medlemslandene, er svært uheldig.

Den teknologiske utviklingen innen generativ kunstig intelligens, som har funnet sted siden direktivets vedtakelse i 2019, var ikke forutsett og er heller ikke tatt høyde for i utformingen av bestemmelsene. Digitalmarkedsdirektivets artikkel 3 og 4 er dermed ikke utformet for å inkludere generativ kunstig intelligens. Generativ kunstig intelligens er heller ikke så mye som nevnt som eksempel på bruksområder i digitalmarkedsdirektivets fortale. Dette innebærer at man må ta høyde for at bestemmelsene i artikkel 3 og 4 hadde sett noe annerledes ut dersom generativ kunstig intelligens hadde blitt allemannseie på et tidligere tidspunkt.

Resultatet av det ovennevnte er at særlig artikkel 4 rokker ved grunnleggende oppfatninger av opphavsrett, ved at rettighetshavere aktivt må ta skritt for å reservere seg mot reproduksjon av deres verk for tekst- og datautvinning. Denne “omvendte bevisbyrden” innebærer at artikkel 4 har fått en betydelig videre rekkevidde samtidig som den representerer store utfordringer for rettighetshavere.

I likhet med TONO mener Musikkforleggerne at artikkel 4, i sin nåværende form, ikke bør implementeres. Når de likevel skal implementeres, er det avgjørende at Departementet grundig overveier hvordan særlig reservasjonsretten skal utøves. Det må ikke stilles for strenge krav til rettighetshavere og man må påse at rettighetshavere har en reell mulighet til å motsette seg at deres verk blir brukt i slikt øyemed som artikkel 4 legger opp til. Hensynet til rettighetshaveres enerett etter åndsverkloven, og deres faktiske behov og mulighet for kontroll over utnyttelsen av deres verk, må derfor ikke tilsidesettes. Å tilby en praktisk, tilgjengelig måte for rettighetshavere å reservere seg på, særlig mot kommersiell bruk av verk til tekst- og datautvinningsformål, vil være avgjørende.

 

3 PLATTFORMANSVARET (HØRINGSNOTATET PUNKT 12)

3.1 Innledning

Musikkforleggerne er positive til implementeringen av artikkel 17 om bruk av beskyttet innhold av tilbydere av nettbaserte innholdsdelingstjenester i foreslåtte §§ 86 til 86 e.

Nesten ti år er gått siden EU-Kommisjonen presenterte den såkalte “Digital Single Market”-strategien og tilhørende direktivforslag. At det lenge før dette var et presserende behov for å modernisere regelverket som regulerer det digitale markedet i Europa, understreker viktigheten av å få på plass bestemmelser som blant annet fastslår rettighetshaveres krav på å få rimelig betalt for bruken av deres verk på tjenester som YouTube m.m. En implementering som ligger tett opp til direktivets ordlyd er essensiell for å ivareta lovgivers mål og intensjoner med bestemmelsen.

 

3.2 Virkeområde

Tjenestetilbydernes opphavsrettslige relevante handlinger

I likhet med TONO ønsker vi å presisere at forslaget til § 86 bør omfatte både lineær og ikke-lineær tilgjengeliggjøring. Dette fordi bestemmelsen, slik den står nå, ikke omfatter livestreaming, som utgjør en betydelig del av hvordan brukere konsumerer innhold. Instagram Live, TikTok Live, Facebook Live samt YouTube Livestream og Twitch, overfører data i sanntid ved livestreaming (direktestrømming). Dette innebærer at innhold deles og konsumeres uten at brukeren kan pause, spole frem og tilbake eller se det igjen.

At direktestrømming ikke er inkludert i Departementets definisjon i høringsnotatet punkt 12.2.5.2 er uheldig og vil kunne medføre store inntektstap for både opphavere og deres musikkforlag. For å gjøre bestemmelsen så tydelig som mulig, ber vi om at Departementet presiserer at direktestrømming omfattes av tjenestetilbyderens opphavsrettslige relevante handlinger.

3.3 Tillatelser fra rettighetshaverne

Direktivets artikkel 17 nr. 2 fastslår at tjenestetilbydere skal innhente tillatelse fra rettighetshaverne for å kunne overføre eller tilgjengeliggjøre verk for allmennheten. At Departementet ikke ser på det som nødvendig å lovfeste utgangspunktet om innhenting av tillatelse i forslagets § 86, stiller vi oss kritiske til. Det vil være i tråd med en direktivnær tilnærming, samt nordisk rettsenhet, å lovfeste dette på samme måte som man for eksempel har gjort i Danmark, som har en gjennomføringsbestemmelse som lyder som følger:

• 52 c stk. 2 andre setning

“En udbyder af en onlineinholdsdelingstjeneste skal søge at opnå tilladelse fra rettighedshaverne til brug af rettigheder i henhold til 1. pkt., medmindre rettighedshaverne ikke ønsker at give en sådan tilladelse…”

Musikkforleggerne stiller seg ellers bak det TONO skriver i sitt høringssvar om omfang og virkning av tillatelser i deres punkt. 6.2.3 samt det de skriver i punkt 6.3.2 om tjenestetilbyderens ansvar når det gjelder å innhente tillatelser og sikre at bestemt innhold ikke er tilgjengelig.

4 PRINSIPPET OM RETT TIL RIMELIG VEDERLAG (HØRINGSNOTATET PUNKT 13)

Musikkforleggerne stiller seg også bak TONOs betraktninger og synspunkter når det kommer til Departementets forslag om å unnta avtaler inngått av kollektive forvaltningsorganisasjoner fra åndsverkloven § 69 jf. forslag til § 69 fjerde ledd. Det er på det rene at et slikt forslag potensielt ikke bare kan svekke rettighetshaveres forhandlingsposisjon, men også sette spørsmålstegn ved selve fundamentet ved kollektiv forvaltning.

I Departements proposisjon om ny åndsverklov uttalte Departementet i pkt. 6.4.4 blant annet:

“…Videre ble det i høringsnotatet foreslått at det bare er de avtaler som kunstneren inngår, enten selv eller gjennom en organisasjon, som vil utløse krav på rimelig vederlag..” [1]

Slike uttalelser er med på å underbygge at det også fra Departementets side har vært tenkt at forvaltningsorganisasjoner, og avtalene som inngås av dem på vegne av opphavere, skal dekkes av bestemmelsen i § 69.

I samme proposisjon understrekte Departementet følgende i pkt. 6.4.6.1:

“At skapende og utøvende kunstnere sikres rimelige vederlag ved overdragelse av sine rettigheter, bidrar til å oppfylle opphavsrettens mest grunnleggende formål, nemlig å sikre et effektivt vern som gir den skapende og utøvende kunstne-ren rett til å råde over sine rettigheter og dra økonomisk nytte av dem, og dermed også stimulere til fortsatt kunstnerisk virksomhet.” [2]

Slik det står nå, står Departementets forslag i fare for å sende signaler om at prinsippet om retten til rimelig vederlag ikke lenger har den verdien som var tiltenkt da bestemmelsen ble tatt inn i den nye åndsverkloven i 2018. Til tross for at Musikkforleggerne historisk ikke har vært enig i alle argumenter som er blitt fremmet om temaet, er prinsippet om kollektiv forvaltning avgjørende for opphavere og deres musikkforlag.

I likhet med TONO ber vi Departementet gi en begrunnelse for hvorfor de hevder at forslaget om å unnta avtaler inngått av kollektive forvaltningsorganisasjoner fra § 69 vil ha liten betydning for opphavere og deres musikkforlag.

 

5 ALTERNATIV TVISTELØSNINGSORDNING (HØRINGSNOTATET PUNKT 17)

Musikkforleggerne er positive til en alternativ tvisteløsningsordning på opphavsrettsområdet. En slik ordning vil innebære et alternativ til de tradisjonelle rettslige prosessene, som ofte kan være langvarige og dyre. Å gi et eventuelt Opphavsrettsnemnda utvidet kompetanse til å behandle tvister knyttet til bestemmelsene om avtalejustering og opplysningsplikt jf. foreslåtte § 69 tredje ledd og § 70 er foreningen også positiv til.

Det påpekes at en forutsetning for en effektiv og nyttig ordning er at nemnden består av jurister med særskilt kompetanse til å håndtere saker knyttet til forslagene i § 69 tredje ledd og § 70 jf. høringsnotatet punkt 17.2.4.3. Ordningen bør ikke være frivillig. I likhet med TONO mener vi at tvister om rimelig vederlag i avtaler som er inngått av kollektive forvaltningsorganisasjoner også bør behandles av Opphavsrettsnemnda.

[1] Prop 104L (2016-2017) Proposisjon til Stortinget Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven), pkt. 6.4 Rett til rimelig vederlag ved overdragelse av opphavsrett

[2] ibid.

 

Her kan du lese de andre høringsinnspillene.