Med 40 spesielt inviterte gjester i Marmorsalen på Sentralen i Oslo ble Musikkforleggerprisen 2021 en intim affære. Alle ni priser ble utdelt og blant vinnerne er navn som KAMARA, Eldar Vågan, Nils Henrik Asheim, produsentduoen STATE og musikkbransjeveteran Helge Westbye
Bare et par uker etter at vi feiret Musikkforleggerprisen 2020 i fjor stengte landet ned. Men det er helt tydelig at skaperevnen holdt stand hos veldig mange. Blant både vinnerne og de nominerte til årets Musikkforleggerpriser er nivået skyhøyt og juryen hadde lange diskusjoner om hvem som til slutt skulle motta de gjeve prisene. Et lite utvalg fikk også lov til å være med på utdelingen i Marmorsalen på Sentralen på onsdag kveld og feire året som var, med opptredener fra Sondre Lerche, Darling West, KAMARA, Fredrick Schjelderup og Julie Kleive & Joachim Kwetzinsky.
Prisene som ble delt ut var Årets verk, Årets gjennombrudd og Årets opphaver innenfor populærmusikk og innenfor klassisk/samtidsmusikk, samt Årets synkronisering, Årets mest spilte låt og Ærespris. Innenfor populærmusikken var det Adam Ezzaris låt «Elsker/hater min hood» som ble kåret til Årets Verk. Fatumata Kamara, aka KAMARA, som fikk pris som Årets gjennombrudd og produsentduoen STATE som Årets opphaver. Blant klassisk/samtids-kategoriene var det Kjetil Djønne som fikk pris som Årets gjennombrudd, Nils Henrik Asheim som Årets opphaver, mens Helge Iberg vant pris for Årets verk for «Songs From the Planet of Life». For andre gang ble også prisen for Årets synkronisering delt ut og denne gangen var det Eldar Vågan som vant for låta «Min kjære du» som var med i suksesserien Rådebank på NRK i fjor. Prisen for Årets mest spilte låt ble delt ut til et kjent navn i Musikkforleggerprisen-sammenheng, nemlig Caroline Ailin som har bidratt på hiten «Don’t Start Now» med Dua Lipa. Hun vant sist Musikkforleggerprisen for året 2016 som Årets gjennombrudd – Populærmusikk.
Som kronen på verket ble Æresprisen delt ut til musikkbransjeveteran Helge Westbye for hans mangeårige innsats og bidrag til kanskje spesielt de mindre kommersielle sjangrene, gjennom musikkselskapet Grappa.
ÅREST VINNERE:
Årets verk – populær
Vinner: «Elsker/hater min hood» av Ezzari
Opphaver: Adam Ezzari, Morgan Asgar Eirikson Kornmo aka MakeTheNoises
Musikkforlag: Arctic Rights Management, BMG Rights Management Scandinavia
Juryens begrunnelse:
En hel oppvekstroman i låtformat – slik kan vinneren i kategorien årets verk kort beskrives. Men disse få ordene yter på ingen måte dette ambisiøse prosjektet rettferdighet. Her er det nemlig snakk om en større helhet som tar seg tid til å utforske kompleks tematikk med både dybde og råskap, men som likefullt er bygget opp med gjennomtenkt produksjon og et narrativ så tydelig at det nærmest ber om å filmatiseres, noe det også ble.
Det naturlige midtpunktet og høydepunktet er de seks minuttene hvor lytterne tas med gjennom artisten og låtskriverens oppvekst på Søndre Nordstrand og det kompliserte elsk/ hat-forholdet til hjem-hooden. Dette er en tematikk som nok er gjenkjennelig for mange, og derfor egnet til å nå lyttere også langt utenfor Oslo-bydelen.
Årets opphaver – populær
Vinner: Edvard Normann og Kristoffer Haugan (STATE)Musikkforlag: MER PublishingJuryens begrunnelse:Denne dynamiske duoen har fulgt opp tidligere suksessfulle samarbeid med blant andre Alan Walker og Tungevaag med å skrive og produsere låter for etablerte artister som K-391, Ruben og Dagny, samt nykommere som Musti, Natnael og Peder Elias gjennom 2020. En spennvidde av samarbeid på det norske popmusikk-kartet som er imponerende i seg selv! Det siste året har de to utvist en helt unik evne til å operere innenfor en bredde av uttrykk og har på kort tid etablert seg som to av de dyktigste produsentene i Norge. Listen over låtene de har vært med å sette sitt preg på i 2020 gir nok store forventninger til hva fremtiden kan bringe av fengende hooks og produksjonstekniske krumspring.
Årets gjennombrudd – populær:
Fatumata Kamara (KAMARA)
Musikkforlag: Sony Music Publishing Scandinavia
Juryens begrunnelse:
Vinneren i kategorien årets gjennombrudd har hatt en en imponerende musikalsk reise i 2020. Etter at artistkarrieren startet for fullt i 2019 ble vinneren booket til både Øyafestivalen, Bergenfest og by:Larm før hun i det hele tatt hadde utgitt sin første singel! Hun ble tidlig plukket opp av Lars Vaular, og medvirket på fire av låtene på albumet hans, «Flere steder alltid». Siden fulgte hun opp med egen EP, som resulterte i nominasjon til «Årets Urørt». Artisten vi snakker om jobber tett med eminente produsenter som Mugisho, Edvard Tronstad, Skinny Days og Lasse Lokøy, og har toppet radiolistene med begge singlene hun slapp i løpet av 2020. Bands of Tomorrow skrev om vinneren, etter en konsert på Blå, at «jeg (og alle andre) var overbevist om, at man nettopp hadde vært vitne til et av Nordens neste store stjerneskudd». Vi kan ikke gjøre annet enn å si oss enige.
Årets verk – Klassisk/samtidsmusikk
Vinner: «Songs from the Planet of Life»
Opphaver: Helge Iberg
Musikkforlag: Norsk Musikforlag
Juryens begrunnelse:
Vinneren av «Årets Verk 2021» utmerker seg ved en gjennomtenkt orkestrering og en uredd behandling av tradisjonelt materiale. Verket kombinerer – på stilsikkert vis – en østlig estetikk med et moderne tonespråk, med rytmisk originalitet og harmoniske referanser til fransk impresjonisme.
Årets opphaver – Klassisk/samtidsmusikk
Vinner: Nils Henrik Asheim
Musikkforlag: Norsk Musikforlag
Juryens begrunnelse: Vinneren av «Årets Opphaver» har markert seg i 2020 med to store CD-utgivelser med Det Norske Solistkor, Ensemble Allegria og KORK. Videre har komponisten vært festivalprofil på Nordland Musikkfestuke og Hardanger musikkfest, og fått fremført et verk på Ultimafestivalens åpningskonsert. «Årets opphaver» er en ildsjel og et kraftsentrum i Stavangers musikkmiljø, og mottok Kritikerprisen i 2019 for prosjektet «Messiaen Complete».
Årets gjennombrudd – Klassisk/samtidsmusikk
Vinner: Kjetil DjønneMusikkforlag: Norsk Noteservice Juryens begrunnelse:Vinneren av «Årets Gjennombrudd» har skrevet et morsomt verk innenfor rammene av en klassisk stilmodell, med idiomatiske effekter for instrumentgruppen. Verket er kort, vel gjennomført og fungerer på alle plan.
Årets mest spilte låt «Don’t Start Now» – Dua Lipa
Opphaver: Caroline Ailin, Dua Lipa, Emily Warren, Ian Kirkpatrick Musikkforlag: Arctic Rights Management/BMG Rights Management Scandinavia, Tap Music Publishing/Universal Music Publishing, Havenwood House/Prescription Songs/ Kobalt Music Publishing, Buckley Tenenbaum Publishing/Warner/Chappell Music
Juryens begrunnelse:
«Don’t Start Now» med Dua Lipa er Årets mest spilte låt i Norge. Prisen gis til opphaverne bak låta som ifølge Radiomonitor og Spotify i fjor fikk mest radiospilling og streaming i Norge, og som har en eller flere forlagte norske opphavere. Caroline Ailin Furøyen fra Bodø har allerede betydelig markert seg i internasjonal musikkbransje som opphaver på Dua Lipas gjennombruddslåt “New Rules”. Nå følger hun opp med et nytt samarbeid med Dua Lipa på «Don’t Start Now», som er mest spilt i Norge i 2020.
Årets synkronisering
Vinner: «Min kjære du» i Rådebank sesong 1
Opphaver: Eldar Vågan
Musikkforlag: Slager Music/ Universal Music Publishing
Juryens begrunnelse:
Låtvalget i denne første scenen skiller seg ut og oppleves både frisk og originalt. Typiske låtvalg speiler gjerne hovedkarakterens indre følelser, men her opplever vi at sammenstillingen av musikk og bilde etablerer et «nytt lag» i hovedkarakteren. Vazelina Bilopphøggers er riktignok godt planta i rånemiljøet, og albumet heter da også «Musikk Tel Arbe’». Men at hovedkarakter velger «Min Kjære Du» å lytte til på jobb (mens han sliter med den store kjærlighetssorgen), oppleves likevel så originalt at det vekker nysgjerrighet og interesse. Kanskje fordi man har et inntrykk av at unge i dag ikke bryr seg spesielt om musikk laga av «gamlinger». Musikksjangeren «nikker» også til velkjente verkstedsscener i filmklassikeren «Grease», og spiller implisitt på filmen og seriens felles tematikk: Biler og ung kjærlighet.
Ærespris: Helge Westbye
Juryens begrunnelse:
De aller fleste har lyttet til utgivelsene årets æresprisvinner står bak. Vi sikter til en av norsk musikkbransjes viktigste veteraner, høyt respektert av artister, komponister og bransje, både nasjonalt og internasjonalt. Artistene driver ham frem og kollegaene inspirerer ham. Vi snakker om Helge Westbye, direktør og grunnlegger av Grappa. Helge Westbye har en egen evne til å fange opp gode initiativer og gi rom for yngre gründere. Gjennom utviklingen av plateselskapene rundt Grappa har han vært «jordfar» for et bredt utvalg av kvalitetsmusikk, og har i et kvart århundre vært alene om å ta et særskilt ansvar for landets fremste utøvere innen de mindre kommersielle sjangerne; jazz, samtidsmusikk, klassisk og folkemusikk. Grappa har vært en betydelig aktør i etableringen og driften av Musikkoperatørene og Diskos Distribusjon, som igjen har vært en viktig plattform for en rekke små norske indie-selskaper.
Suksesser kommer ikke av seg selv. Det krever kunnskap og kjennskap til bransjen, mange og lange arbeidsdager, evne til å se muligheter, god timing og sist, men ikke minst, en som ser, har troen på folk og som realiserer sine og andres ideer. Verdien og ringvirkningene av hva denne mannen har produsert er vanskelig å fastsette, det er imidlertid svært enkelt å verdsette ham høyt. Det er derfor en stor glede å kunne overrekke Årets ærespris til en stillfaren, men storslagen formidler av norsk musikk i alle sjangre; Grappas grunnlegger og alltid tilstedeværende direktør, Helge Westbye.
Mer om Musikkforleggerne og Musikkforleggerprisen
Musikkforleggerne ble stiftet i 1936 og består av norske musikkforlag som gjennom avtaler med opphavspersoner tilrettelegger, publiserer, markedsfører og lisensierer verk for salg og/eller bruk. Det første norske musikkforlaget ble grunnlagt i 1809 og det som i dag er det største i Norge, Norsk Musikforlag, ble startet i 1909. Musikken har fulgt mennesket fra tidenes morgen. Fra vi kunne snakke har vi sunget, og fra vi kunne gå har vi danset. Verket som et musikkforlag arbeider med vil for alltid være uforandret. Det vil alltid fremstå nøyaktig slik det var i det øyeblikket det ble skapt og fortsatt ha behov for å bli tatt hånd om, uansett hvordan teknologien eller verden for øvrig ser ut.
