Årets verk – lite ensemble
≪Untitled (Horizons)≫
Eivind Buene (Edition Wilhelm Hansen)
Komponisten viser i dette verket en ny side preget av alvor og emosjonell dybde. Musikken glir elegant inn og ut av fortid og samtid, og favner både det vevre og brutale. Solistene har fått godt spillerom og komponisten håndterer stemmene forbilledlig. Gjennom dette samspillet løfter Eivind Buene frem en intensitet som blir værende lenge etter siste tone. Verket er et godt bilde på Buenes evne til å skape unike klanger, der de små detaljene får stor betydning i helheten. Resultatet er helstøpt og gripende.
Årets verk – stort ensemble
≪And Fear of Loss Will Not Oppress Your Heart≫
Henrik Hellstenius (Edition Wilhelm Hansen)
I dette verket beveger komponisten seg i et rom som både åpner opp for det eksperimentelle, men også for det emosjonelle. Han videreutvikler et uttrykk som han har holdt på med lenge: Å komponere med ståsted i det offentlige rom. Konserten tar opp et aktuelt tema (sosiale relasjoner i samfunnet), og viser komponistens samfunnsengasjement – samtidig som han henter opp det tidløse i dette, med hentydninger til Dantes Den guddommelige komedie.
Stykket er musikalsk eksperimentelt, men har også med seg tradisjonen. Det er en svært spennende dialog mellom solistene og slagverkerne i orkesteret. Henrik Hellstenius tar utgangspunkt i de solistene han skriver for, men gjør det universelt. Han bruker tekst på en overraskende måte, og legger meningsbærende elementer inn i en sjanger som vanligvis ikke har det. Hellstenius har en sparsom, men effektiv bruk av orkesteret. Dette fremhever solistene, og som bidrar til et fruktbart samspill mellom solist og orkester.
Årets opphaver – klassisk-/samtidsmusikk
Daniel Herskedal (GILT)
Årets opphaver er en klanglig sterk komponist og utøver, som virkelig løfter fram tubaen som et solistisk instrument. Han spiller selv med en myk og rent ut deilig klang og som komponist skriver han spennende for blåsere. Verkene han skriver blir viktige tilfang til instrumentets repertoar. Daniel Herskedal behersker mange ulike stilarter, men evner alltid å sammenstille de ulike impulsene til et eget unikt og velklingende uttrykk.
Årets låt – populærmusikk
≪Falle og slå seg≫
Aadne Eriksen Haaland (Toothfairy Publishing), Ari Bajgora, Andrew Murray, Christian Pehrson Balvig
Årets vinnerlåt er en låt som har tatt Norge med storm med det lengste strekket på #1 for en norsk sang noensinne. Låten fremhever en artist som tør å ta sjanser og er et vitnesbyrd om en sterk formidler og historieforteller. Organisk produsert med stor troverdighet i både tekst og artisteri har denne låten fått «ordentlig hiphop» tilbake og vil stå igjen som lyden av 2025.
Årets opphaver – populærmusikk)
Synne Vorkinn (Popular Demand / Universal Music Publishing Scandinavia)
Som en av Norges aller mest ettertraktede låtskrivere har Synne Vorkinn de siste årene hatt stor suksess med låter skrevet for andre, deriblant den mest populære norske julesangen for andre år på rad. Hennes samarbeid med andre artister har også truffet blink i året som har gått. Med tekster på sin distinkte lesjadialekt er hennes kritikerroste album spekket med sterke poplåter med nære tekster og catchy melodier med både glimt i øyet og stort nedslagsfelt.
Årets gjennombrudd
Vilde Iris Hartveit Kolltveit (Warner Chappell Music Norway)
Vinneren representerer et sjeldent tydelig kunstnerisk sprang, et gjennombrudd som ikke bare handler om økt oppmerksomhet, men om en markant utvikling i både uttrykk, ambisjon og gjennomslagskraft. Etter flere år uten nye utgivelser vender opphaveren tilbake med et album som ikke bare markerer et comeback, men en ny æra.
Med «Again, for the first time» viser Iris Caltwait et modnet og distinkt uttrykk som fremstår fullstendig hennes eget. Juryen mener at albumet demonstrerer en bemerkelsesverdig evne til å forene elektroniske og akustiske elementer på en måte som gir både emosjonell presisjon og en klar kunstnerisk retning. Tekstene bærer en nærhet og tyngde som løfter henne inn i en ny liga som opphaver.
Årets internasjonale fremgang
Ingebjørg Vilhelmsen (Norsk Musikkforlag)
Ingebjørg Vilhelmsen er en stigende stjerne som setter Norge på kartet innen brassband. Hun er kjent for både aktuelle repertoarverk og gnistrende konkurransestykker. I 2025 har hun økt sitt internasjonale fotavtrykk, gjennom markante komposisjoner, nye bestillinger og betydningsfulle framføringer. Hun har blitt et nærmest obligatorisk navn i brassbandkonkurranser, og en respektert komponist i en bransje som stadig jakter på ny musikk fra henne.
Årets score
«Mot Vinden»
Daniel Herskedal (GILT)
Årets vinner viser hvordan musikk kan bygge under og forsterke det dokumentariske uttrykket. Med få, presise musikalske elementer skapes en score som oppleves både kraftfull og stor, samtidig som den er tilbakeholden og lyttende. Musikken speiler filmens kjerne: spenningen mellom natur, menneske og inngrep – mellom stillstand og bevegelse, motstand og utholdenhet.
De samiske musikalske referansene, og særlig bruken av joik, gir scoren et sterkt personlig preg. Her fungerer musikken som en stemningsskaper, men også som en bærer av identitet, historie og tilhørighet. Joiken knytter det lokale landskapet og menneskene som lever der til en større, universell fortelling, og forankrer dokumentarens tematikk i et levd og erfart perspektiv.
Dette er en score som lytter like mye som den forteller. Den tar akkurat den plassen den trenger, gir rom til landskapet, menneskene og historien, og forsterker dokumentarens emosjonelle og politiske tyngde uten å stå i veien for budskapet.
Årets synkronisering
Kallenavn
fra serien ≪Nepobaby≫
Philip Boardman (peermusic Arctic Rights Norway / BMG Rights Management (Scandinavia) AB), Carl Hovind
Vi møter en låt som brukes med en tilsynelatende enkelhet, og samtidig med en imponerende grad av omtanke og presisjon. Et verk som ikke bare følger billedflaten, men tar aktiv del i historien og får betydning i narrativet.
Måten musikken er integrert på, samler en familie. Vi får innsikt i dynamikken mellom karakterene, deres relasjoner, spenninger og ømhet. Øyeblikket hvor karakterene synger låten selv, treffer oss. Det er spontant, uforventet og nært. Når musikken senere binder avslutningen sammen i etterteksten, oppleves det både helhetlig og gjennomtenkt.
Årets ærespris
Mari Boine
Noen kunstnerskap har kraften til å bære tradisjoner videre og samtidig videreutvikle dem.
Med sitt klare blikk og sin presise penn kunne denne artisten ha valgt mange veier for å nå ut. Valget falt heldigvis på musikken.
En rik, særegen musikalitet og eventyrlyst, kombinert med en klar og tydelig rød tråd, har preget hele den imponerende karrieren, hvor motstand, følelser og erfaringer har blitt formidlet på mektig og verdig vis.
Politikk er også følelser, særlig når det handler om noe så grunnleggende som hvem du er og hvor du kommer fra.
Gjennom konsekvent og sylskarp låtskriving har hun vært en sentral stemme i kampen for samisk språk, identitet og kultur.
Hun lager musikk som alltid har vært langt mer enn dekorasjon – musikk som bærer en tyngde og betydning det er umulig å motstå, uansett om man forstår språket eller ikke.
I over 40 år har hun vært en sentral og toneangivende skikkelse, både her hjemme og internasjonalt. Hun har stått bak noen av de mektigste øyeblikkene i samisk musikk, norsk musikk – og verdensmusikken.
Og hun har nådd ut til hele verden. Det er et kunstnerskap vi skylder en stor takk, både som publikum og som samtid.
Juryen besto av:
Årets opphaver (populærmusikk) og Årets låt (populærmusikk): Jenny Tyrhaug, Emir Hindic, Marie Komissar og Marion Skogseth Bjørsvik
Årets opphaver (klassisk-/samtidsmusikk), Årets verk, lite ensemble og Årets verk, stort ensemble: Ola Nordal, Vegard Landaas, Tabita Berglund og Cecilie Ore
Årets Synkronisering og Årets score: Cecilie Karpinski, Oda Sofie Oring, Rasmus Thord og Gaute Tønder
Årets gjennombrudd: Tabita Berglund, Jenny Tyrhaug, Marion Skogseth Bjørsvik og Ola Nordal
Årets Ærespris: Musikkforleggerprisens styre
