Før sommeren sendte Musikkforleggerne et brev til Kultur- og likestillingsdepartementet med krav om at loven som pålegger TONO og NCB å trekke 2 % av sine bruttoinntekter til Det norske komponistfond må oppheves. Ordningen innebærer at midler som tilhører rettighetshavere, både norske og internasjonale, overføres til et fond de fleste av dem ikke har tilgang til. Vi mener dette bryter med både norsk og europeisk rett, og representerer en urettferdig og foreldet praksis.
Bakgrunn: En særnorsk ordning uten sidestykke
Loven om avgift til Det norske komponistfond ble vedtatt i 1965. I dag er den et unntak i europeisk sammenheng da ingen andre land i Europa pålegger sine kollektive forvaltningsorganisasjoner å trekke en prosentandel direkte fra bruttoinntektene og overføre dette til et nasjonalt fond.
Samtidig har musikkbransjen utviklet seg betydelig siden 1960-tallet. Inntektene TONO og NCB samler inn, kommer i dag fra bruk av både norsk og internasjonal musikk, og fordeles videre til rettighetshavere over hele verden. I 2024 gikk over 55 % av TONOs utbetalinger til utenlandske rettighetshavere. Disse rettighetshaverne har verken gitt samtykke til trekket, eller mulighet til å søke om midler fra fondet.
I tillegg inkluderes ikke norske musikkforlag i søknadsrunder, som selv bidrar med store beløp, over én million kroner årlig, og samtidig er helt utestengt fra fondets støtteordning.
En tvungen og lovstridig praksis
TONO og NCB innhenter vederlag på vegne av norske og internasjonale rettighetshavere. Når 2 % av dette automatisk trekkes og overføres til Det norske komponistfond, skjer det uten godkjenning fra rettighetshaverne. Fondet er kun åpent for komponister som bor og har sitt virke i Norge.
– Dette er ikke statens penger. Når myndighetene instruerer et forvaltningsselskap til å ta penger fra rettighetshavere og overføre dem til en nasjonal ordning, er det etter vårt syn et klart brudd på loven, sier styreleder Mia Hallesby.
Brudd med CRM-direktivet og EØS-avtalen
En juridisk vurdering av ordningen peker på flere alvorlige rettslige mangler:
- Det kollektive vederlaget skal etter CRM-direktivet fordeles individuelt, med svært få unntak.
- Ordningen diskriminerer rettighetshavere på bakgrunn av nasjonalitet og bosted, ved å ekskludere alle utenfor Norge.
- Det såkalte «avgifts»-trekket oppfyller ikke vilkårene for å regnes som en legitim avgift, og fremstår i stedet som en statlig støtteordning – finansiert av private midler.
Musikkforleggernes krav
På denne bakgrunn har Musikkforleggerne bedt Kulturdepartementet om å:
- Oppheve lov om avgift til Det norske komponistfond.
- Stanse pålegget om trekk i bruttoinntektene til TONO og NCB.
- Sikre at fremtidig rettighetsforvaltning skjer i tråd med CRM-direktivet og EØS-rettens prinsipper om likebehandling og rettferdig fordeling.
– Dette handler ikke om å være imot støtteordninger. Det handler om at midler som tilhører rettighetshavere må forvaltes på deres premisser – og at støtte til nasjonal kultur må finansieres over statsbudsjettet, ikke gjennom tvungne trekk fra internasjonale og norske rettighetshavere, sier Hallesby.
